Skavlan er vår mest populære tv-fjes, eller i hvert fall den som samler flest folk foran skjermen uke etter uke.

Likevel skal jeg våge meg ut på en påstand: Han er en bedre vitsetegner enn han er programleder, og han er ingen dårlig programleder.

Hvis du lurer på begrunnelsen for min påstand bør du investere i Skavlans Ark. Du kan se på eksempler på hans nettside her også.

Det Fredrik Skavlan klarer å gjøre med sine vitsetegninger er på linje med det Larson en gang gjorde. Ved enkel og underfundig humor klarer han både å være morsom som han samtidig kommenterer aktualitet og verden omkring seg. Skal man være småflåsete kan man si at det er enkelt å være morsom, men det er vanskeligere å være intelligent  morsom – og det er Skavlans vitsetegninger.

Så – da er det bare å håpe på at han fortsetter med sine vitsetegninger. Helt greit at han er på tv også, selvfølgelig.

Det er laget en skokk med superheltserier med alternative virkeligheter, spesialsettings og mye til. Selv mener jeg den vakreste av dem alle er en fra Batman, men det skal jeg komme tilbake til senere. Den aller beste serien, som gikk over flere blader og en god stund – var utvilsomt Civil War.

Bakgrunnen for historien er at USA innfører en regel om at alle superhelter må registrere seg (Watchmen har samme historie, men litt annerledes). Alle superheltene må så bli offentlig ansatte og få lønn av staten. Ikke overraskende synes ikke alle superheltene at dette er direkte strålende. Og så – ja, borgerkrig mellom superheltene.

Det som gjør hele serien så glitrende er hvordan man tar normale utfordringer, eller – virkelighetens utfordringer – inn i en superheltserie med så store konsekvenser.  Historien er for øvrig også brukt i spillet Marvel Ultimate Alliance 2.

Her er seriens offisielle side

Civil War hadde sin egen serie, men historieelementer kom også fram i blader som Punisher, Spider-Man, Wolverine, Blade m.v. – for å få en full oversikt (og ha alle historiene) kreves det en viss investering: (sakset fra Wikipedia):

Serien kan for øvrig kjøpes fra Amazon.

From the official checklist

Si hva du vil om Sølvpilen. I etterkant er muligens enkelte av beskrivelsene politisk ukorrekte på et vis bare Egner har vært (dog var verken Egner eller Sølvpilen særlig politisk ukorrekte den gangen de kom).

Sølvpilen var kanskje hovepersonen. Serien  hadde Falk og mange rollefigurer store og små som var interessante på mange nivåer – men ingen var like interessante for unge norske gutter som Månestråle. På 70- og 80-tallet var Sølvpilens kvinnelige frontfigur hovedfantasien for mange i Skandinavia. Hennes stadig opprevne kjoler, og tidvis nedstripping for både bading og annet var det nærmeste svært mange kom det småpornografiske på gutterommet. I Sølvpilen skjedde det ting som aldri skjedde i Donald, Lynvingen, Stålmannen eller Edderkoppen.

Serien ble avsluttet i Norge i1991, etter sviktende salg (og kvalitet), men gjenoppstod i 2005 med sommerspesialer, julespesialer etc. Så er det vel bare snakk om hvem som faktisk tar mot av seg og lager en film. Om Månestråle, selvfølgelig.

Den opprinnelige tyske (vi forklarer) serien ble publisert mellom 1970 og 1988, og over 800 nummer av serien ble gitt ut. Bak serien stod Frank Sels, som opprinnelig var belgisk (Zilverpijl).

Han var en av de mest produktive serieskaperne i Europa og kunne produsere opp til 42 sider ukentlig fram til han tok selvmord i 1986.

Hvis du lurer på hvorfor Månestråle var så populær kan du sjekke bildet under….

Har du et spesielt godt minne om Månestråle? Del dine historier….

Tegneseriefilmer har gått fra å være dritt til å være strålende eksempler på hva som kan gjøres med mediet. Likevel er det foreløpig lite med norske tegneseriefilmer. Med det som bakgrunn har stripebloggen laget en liste over filmer vi mener bør lages fortere enn du kan grille ostepop.

1. Pondus
Selvfølgelig bør Pondus bli en film. Regissert av Harald Zwart. Komedie til tusen. Vi foreslår følgende plot: Pondus blir Lotto-millionær og bestemmer seg for å kjøpe Liverpool med et mål for øye: Å spille en kamp. Pondus med familie og venner drar til byen og blir lokale helter. Med litt mindre budsjett: Han kjøper Brann, men kan Pondus redde Brann? Tvilsomt om det er mulig.

2. Nemi
Nemi passer omtrent like godt som Pondus for en film, men selvfølgelig nok bør man her bevege seg litt utenfor seriens hverdag. En fantasy-film er nærmest selvsagt med Nemi i hovedrollen. Og så kan det jo bare være en drøm, om man vil. Vi foreslår at Nemi havner i en verden befolket av karakterer fra hundrevis av andre fantasy-filmer…. si ja!

3. Nr. 91 Stomperud
At dette ikke har blitt laget før er i nærheten av en skandale. Folkelig som bare det. Start med en origin-story.

4. Pia Zawa
Mulig at denne figuren ikke huskes av alle, men en sexy detektiv kan jo fungere godt… Et mord, en oppklaring etc.

5. Kollektivet
Kanskje mer en sit-com, men likevel!

6. Deep Shit Junkies
Det er på tide at noen driter ut norsk metal, og kanskje spesielt black metal. Vi provoserer litt og velger denne serien framfor noen andre, mest av alt fordi man kan dra den enda litt lenger. Zwart bør inn i bildet her også. OK, ta med Blacktööth også da. Battle of the bands-konsept?

7. Radio Gaga
Som med Kollektivet så passer dette utmerket for en sit-com, vi venter….

8. EON
Dette må nesten bli en animasjonsfilm, men kanskje – kanskje kan dette være en film hvor levende mennesker og animasjon sammen faktisk kan fungere. Hittil er det bare Who Framed Roger Rabbit som har klart det…

9. Piray
En urban komedie blir vel undertittelen. Syk humor og god humor. Kjør på.

10. Zofies verden
En parodi på 50-tallsfilmer med deres underfundige humor? Å. ja.

Det er ingen tvil om at den noe store overvekten av menn som liker tegneserierer (og gutter, selvfølgelig) har ført til at det er svært mange sexy tegneseriebabes. Noen er laget kun for å være sexy, men de aller fleste er relativt sterke kvinneskikkelser til tross for overdrevne former – og en mulig overdreven sans for fetisjklær.

1. Elektra
Det kan sikkert argumenteres for at det skal være andre på toppen av denne listen, men Elektra er utvilsomt sexy på mange nivåer. For det første er hun dødelig vakker, og for det andre er hun svært dødelig. Les mer om Elektra hos Marvel her.

2.  Druuna
Druuna er en av tidenes mest interessante tegneseriefigurer, og det uten at man tar med de svært seksuelle overtonene i serien. Les mer om Druuna på den offisielle siden her.

3.  Red Sonja
Conans kvinnelige motstykke er utvilsomt sexy, og dødelig.  Her er den offisielle siden.

4. Emma Frost
5. Catwoman
6. Cat Claw
7. Brandy (Frank Choo)
8. Modesty Blaise
9. Rogue
10. Felicia Hardy

Noen innspill? Andre som burde vært med (i og for seg interessant med en liste uten WonderWoman…)

Det har vært noen spede forsøk på å lage tegneserier som fungerer på mobil, men selvfølgelig nok har det største problemet vært at skjermen er litt for liten til å få den fulle og gode opplevelsen.

Ipad kan være redningen. Etter en ukes testing av Marvels tegneseriebutikk og tegneserieframviser kan jeg egentlig kun si at jeg er mektig overbevist.

For det første er det slik at det å faktisk få tak i alle seriene på ett sted er glitrende i seg selv. Det finnes ingenting som er mer irriterende enn å få lest utgave 1,2 og 3 – og så lete forgjeves etter det fjerde og siste nummeret.

Prisene i butikken er heller ikke avskrekkende (litt under to dollar per nummer). I hvert fall ikke for oss nordmenn som gjerne må betale en god del ekstra for at bladene skal komme over sjøen.

Likevel – hvis ikke opplevelsen hadde vært god hadde det ikke hjulpet i det hele tatt. Og her er faktisk appen helt glitrende. Du leser seriene slik du er vant til, om det ønskes – men Marvel har også utviklet en mulighet for å lese en og en rute. Akkurat det kan nesten ikke forklares uten visuelle hjelpemidler (strålende er oppsummeringen), se selv under:

Norsk tegneserieverden er ikke lenger 91 Stomperud og noen få andre. Det gror, spirer og vokser omtrent over alt. I ukene framover skal det forsøksvis gjennomgås de norske tegneseriebladene og samtidig prøve å presentere norske serieskapere. Å klare å lage en komplett oversikt vil selvfølgelig nok være en ren umulighet, men det skal prøves.

Dog oppfordres du som leser til å komme med innspill om vi skulle komme til å glemme noen. Målet er å få med så mange som mulig.

Kom gjerne med tips i kommentarfeltet på striper og tegneserieskapere du absolutt mener vi bør ha med.

Nemi er nesten i ferd med å bli en institusjon. Det er muligens det aller siste Lise Myhre vil at Nemi skal bli. Her er det uansett ment positivt. Nemi er like vital i nummer 79 som eget blad som hun var den gangen hun ble plukket opp av de aller første avisene og nettsidene i Norge (litt selvskryt er på plass, undertegnende var en av de første som kjøpte inn Nemi).

Bladet Nemi er et godt blad, men ikke helt av samme grunn som Rocky. Der Rocky er Rocky er Nemi et blad med serier som er valgt ut som passer til hovedserien. De skaper en slags balanse. Bizarro er og blir klassisk godt, Jack B. Quick er strålende (og passelig merkelig). At Nemi også har Nina Hemmingsson, Jan Stenmark og noen herlige gjesteopptredener trekker ikke ned.

Av en eller annen merkelig grunn føler jeg også for å gi skryt til annonsesiden. Det er sjeldent at annonsene ikke passer i bladet. Hei, hurra.

I siste nummer er det forresten en strålende biserie: «Love Hurts» – anbefales!

Rocky er et forbilledlig tegneseriemagasin. Rocky er nemlig kun Rocky. Kjøper du Rocky så får du Rocky.

Det er litt for mange tegneserieblader hvor hovedpoenget for å kjøpe bladet nesten bare blir en biserie. Vi skal ikke nevne navn før vi tar den store gjennomgangen av norske tegneserieblader.

Dog, tilbake til Rocky. I nummer 2010 som skal være i nærheten av en bladpusher og er du såpass smart at du investerer i bladet vil du få en utrolig morsom story med Rocky/Martin Kellerman i Berlin. Og han har akkurat de samme fordommene mot tyskere som vi har. Bare så det er sagt.

Løp. Kjøp.

Så får du også vite hva Mammutknüller betyr.

Det finnes mange amatørtegneserieskapere der ute som publiserer sitt eget innhold. Ett av målene med denne bloggen er å klare å få vist disse fram i ny og ne. En av disse er Eirik Andreas Vik som nå blogger på http://www.eirikavvik.no/.

Det er likevel ikke hans nye blogg som er poenget med dette innlegget, men hvordan han forlot den gamle. Det ble faktisk gjort med en tegneserie. Du kan se stripen her.

Stripen er et oppgjør med bloggplattformen som Eirik tidligere brukte, og er et effektivt eksempel på hvordan tegneserieformen kan brukes.

Arild har også laget dette albumet, som undertegnende ikke har lest.

Det ser uansett ut som om det kommer en ny Arild på tegneseriehimmelen i Norge.